Papirløse

Papirløse – ingen mennesker er ulovlige

Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år nesten helt uten rettigheter, og ofte i stor nød. En rekke organisasjoner lanserte 31. august 2010 en bred kampanje for å sette fokus på disse menneskenes livssituasjon. Mens det store flertallet EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer, skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Dette utgjør en viktig del av bakgrunnen for organisasjonenes engasjement.

Det finnes her et rom for humanitet i spennet mellom den strenge norske tilnærmingen og de mer humanitære løsningene som er valgt i mange andre land.

Når regulariseringer har blitt gjennomført i det store flertallet av EU-land, har det bakgrunn i primært to forhold: På den ene siden de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke.

Papirløse

På den andre siden det mer pragmatiske hensynet til kontroll over arbeidsmarkedet og ønsket om å motvirke en stor, svart arbeidssektor med høy grad av utnyttelse av sårbare mennesker. De samme hensynene gjør seg åpenbart gjeldende i Norge. Organisasjonene kan ikke godta en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid tilnærmet uten rettigheter. Spesielt alvorlig er det at denne situasjonen rammer barn.

Selv om norske myndigheter har forpliktet seg til å prioritere barns beste, og selv om det er tatt inn i lovverket at barns tilknytning til Norge (eksempelvis gjennom barnehage, skole og sosialt nettverk) skal tillegges særlig vekt, ser vi at utlendingsmyndighetenes fortolkning fører til at flertallet av sakene avgjøres i barns disfavør.Vi ber derfor Regjeringen om å utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn, og at barn som har levd i Norge i lang tid (eksempelvis fire år regnet fra ankomst) skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie.

Vi ber også Regjeringen om å utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder, i samsvar med UDIs forslag fra 2003.

I utarbeidelsen av konkrete lovbestemmelser kan det også være naturlig å se hen til identitet, skjult/åpent bosted og kriminelle handlinger.

Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge, Kirkens Bymisjon, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Antirasistisk Senter, Etiopiske asylsøkeres forening, Mellomkirkelig Råd, Human-Etisk Forbund, Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Redd Barna, Nettverk mot statlig rasisme, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Juss-Buss, Afghan Refugee Committee, Blitz, Det iranske flyktningrådet i Norge, Flerkulturelt kirkelig nettverk (Norges Kristne Råd), Humanistisk Ungdom, Den norske Helsingforskomité, PRESS – Redd Barna Ungdom, Caritas, Nestekjærlighetskampanjen, Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN), Rådgivningsgruppa i Trondhjem, Vergeforeningen Følgesvennen, Peoplepeace – Norsk organisasjon for tvangsreturnerte, Norsk Psykologforening, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Røde Kors Ungdom, MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Menneskerettighetsakademiet, Norsk Folkehjelp Ungdom, Juvente, Aktive Fredsreiser, KFUK-KFUM Global, Kurdistan Fredsforening (KFF), Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Flyktningestiftelsen, Vennenes Samfunn Kvekerne og Kvinnefronten.

Hva kan du gjøre?

Alt du trenger for å arrangere et møte om de papirløse

Hvem er de papirløse? Hva betyr ordet? Hva kan gjøres for å bedre situasjonen? Det er mange som er interessert i å finne ut mer om disse spørsmålene. Samtidig er det ikke lett å vite hvor man skal finne informasjon eller hvordan man skal informere andre.

Si din mening til regjeringen!
Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om barn på flukt, og har opprettet en egen side hvor du kan gi dine kommentarer til noen av de viktigste temaene.

Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift!

Det er nødvendig å finne en løsning for menneskene som har levd papirløst i det norske samfunnet i mange år nesten uten rettigheter, noen i opptil 17 år, og ofte i stor nød. En del har lenge arbeidet og betalt skatt, men har nå mistet denne muligheten, og skal tilbake til et asylmottak etter å ha klart seg selv i mange år. Spesielt alvorlig er det at denne situasjonen rammer barn.

Det store flertallet av EU-land har gitt oppholdstillatelse til store grupper papirløse. Samtidig lever stadig flere papirløse under uverdige forhold her i Norge. Blant land som er sammenlignbare med Norge, gjennomførte Sverige en omfattende regularisering i 2006 hvor 17 000 papirløse fikk opphold. Belgia gjennomførte sin siste regularisering i 2009 hvor ca. 25 000 fikk opphold, og Nederland sin siste regularisering i 2007 hvor ca. 30 000 fikk opphold. Flere land har også ulike permanente ordninger.

Det er nå mer enn åtte år siden Utlendingsdirektoratet (UDI) foreslo en lignende regularisering i Norge. Vi krever at Norge gjør hva så mange andre land har gjort, og hva UDI har anbefalt. Hvis kravene blir gjennomført, anslår papirløskampanjen at 1500-3000 mennesker vil få opphold. Det er et betydelig lavere antall enn ordningene som har blitt gjennomført i andre land.

En spesielt sårbar gruppe blant de papirløse er barna, som etter lang tid på flukt allerede har mistet mye av barndommen. Norske myndigheter har tidligere gitt opphold til mindre grupper av barn som har vært her lenge, men nå er situasjonen igjen den samme: Stadig flere barn vokser opp i Norge som papirløse. Etter flere år med frykt og uro må disse barna omsider ha krav på at voksne mennesker gir dem en barndom.

Vi kan ikke godta en varig papirløs underklasse i Norge. Vi krever at:

– Barn som har levd i Norge i lang tid – eksempelvis fire år – normalt må gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende foreldre og søsken.

– Det må settes en grense for hvor mange år andre papirløse (voksne uten barn) kan leve papirløst før de får mulighet til lovlig opphold og arbeid, slik UDI har anbefalt.