Praktisk nestekjærlighet

Praktisk nestekjærlighet

Hensynet til «barns beste» må føre til at barn som har levd i Norge i lang tid må få opphold. Til storting og regjering. Vi er takknemlig for at Maria Amelie og hennes hjelpere har fortalt en historie om hva det vil si å være «papirløs» flyktning i Norge. Nå vil vi rette oppmerksomheten mot de mange andre «papirløse». Noen er integrert og gjør en arbeidsinnsats for Norge, mens andre holder på å gå til grunne i gatene i norske byer. Det er mange fortellinger. Ingen er like.

Det finnes mange «papirløse» flyktninger i alle europeiske land. Det er et problem som intet land har greid å kvitte seg med – selv når hæren sendes ut i gatene som i Italia. Derfor har de det store flertallet av land i EU gjennomført ordninger som gir flere innen denne gruppen oppholdstillatelse. Norge, som har færre «papirløse» enn de aller fleste andre land, er her en sinke.

Slike ordninger støttes også av mange partier som er innvandringsfiendtlige. Hvorfor? Jo, fordi alternativet er verre. Å la folk leve «papirløst» gjør dem til enkle ofre for kyniske sjefer som vil la dem gå for slavelønn, eller for kriminelle. De blir definert ulovlige, og blir et problem for lov og orden i et samfunn. Dessuten representer mange av dem en sløsing med god arbeidskraft. De ønsker å få lov til å arbeide, bidra til fellesskapet og betale skatt.

Praktisk nestekjærlighet

Våre argumenter går imidlertid ut over egeninteresse for oss som er statsborgere. De «papirløse» lever et nedverdigende liv – uten rett til arbeid og utdannelse, med dårlig adgang til helsestell, ofte i akutt nød, i konstant frykt – det er bare frykten for returen til deres hjemland som gjør at de holder ut. Noen er også i en situasjon hvor de heller ikke vil bli sluppet inn i sine hjemland ved tilbakesending – og er såkalt ureturnerbare. Det finnes mennesker i Norge som har levd slik i over 15 år.

Menneskerettigheter er noe du har fordi du er menneske og ikke fordi du har et pass. Fridtjof Nansens arbeid for flyktninger, Nansenpasset og menneskerettighetserklæringen i 1948, brøt med den gamle europeiske egosentriske nasjonalismen om at menneskerettigheter bare kan gis til statsborgere.

Vi som underskriver dette har forskjellig syn på norsk asyl- og innvandringspolitikk. Men vi ber om noen endringer som er moderate, og som vi tror kan samle et stort flertall i folket og Stortinget.

Hensynet til «barns beste» (Barnekonvensjonen) må føre til at barn som har levd i Norge i lang tid (for eksempel tre – fire år regnet fra ankomst) må få opphold.

Alle mennesker må få rett til helsetjenester.

Regjeringen må utarbeide en bestemmelse hvor det er en grense for hvor lenge et menneske uansett alder kan være i Norge ulovlig. I utarbeidelsen av konkrete regler er det naturlig å ta hensyn blant annet til spørsmål om brudd på straffeloven.

Argumentet om at en slik regulering vil føre til økt antall såkalt «ubegrunnede» asylsøknader, er ikke blitt bevist. Tvert om har en grundig empirisk undersøkelse av slike ordninger i andre europeiske land vist at dette ikke fører til noen merkbar endring.

Argumentet om at det ikke er rettferdig å la noen slippe nå, fordi man har «vært brutal» før, faller på sin egen logikk. Når man har vært ufornuftig og brutal før, hjelper det ikke å gjøre det om igjen.

I mellomkrigstiden ga Nansenpasset identitet og reisemulighet til ca. 450.000 statsløse flyktninger, og reddet tusenvis av liv. Det viktigste storting og regjering kan gjøre i året vi feirer 150 år etter Fridtjof Nansens fødsel, er å få på plass et regelverk i Nansenpassets ånd, som vil gi identitet og verdighet tilbake til mennesker. Da kan vi leve opp til Nansens motto: «Politikk er praktisk nestekjærlighet».

Nansenskolen Norsk Humanistisk Akademi, rektor Dag Hareide. Nansen Fredssenter,  daglig leder Norunn Grande. Advokatforeningen, leder Berit  Reiss-Andersen. Amnesty International Norge, generalsekretær John Peder Egenæs. Redd Barna, Tove R. Wand, generalsekretær. Norges Kristne Råd,  generalsekretær Ørnulf Steen. Human-Etisk Forbund, Kristin Mile,  generalsekretær. Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard, president.  Biskop Helga Haugland Byfuglien, preses, Borg. Biskop Ole Christian  Kvarme, Oslo. Biskop Solveig Fiske, Hamar. Konstituert biskop Davis  Gjerp, Tunsberg. Biskop Olav Skjevesland, Agder og Telemark. Biskop  Erling Pettersen, Stavanger. Biskop Halvor Nordhaug, Bjørgvin. Biskop  Ingeborg Midttømme, Møre. Biskop Tor Singsaas, Nidaros. Biskop Tor  Berger Jørgensen, Sør-Hålogaland. Biskop Per Oskar Kjølaas,  Nord-Hålogaland. Norsk Folkehjelp, Orrvar Dalby, fungerende  generalsekretær. Norsk Folkehjelp Ungdom, Solveig Igesund, leder. Oslo  Katolske Bispedømme Caritas Norge, Kari-Mette Eidem, generalsekretær.  Helsingforskomiteen Bjørn Engesland, generalsekretær. Kirkens Bymisjon,  Sturla Stålsett, generalsekretær. Røde Kors Ungdom, Knut Sverre, leder.  Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), ved generalsekretær  Ann-Magritt Austenå. Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli,  leder. Rettspolitisk forening Nora Hallén, leder, Juridisk Rådgivning  for Kvinner (JURK) Gunhild Vehusheia, daglig leder. Kirkens Nødhjelp,  Atle Sommerfeldt, generalsekretær. Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy,  generalsekretær. Norsk Folkehøgskolelag, leder, Lars Sigve Meling.  Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, leder, Edgar Fredriksen. PRESS –  Redd Barna Ungdom, Tirill Sjøvoll, leder. Humanistisk Ungdom, Dan-Raoul  Husebø Miranda, leiar. Holistisk Forbund, leder, Anne K. Ramberg-Moh.  Rådgivningsgruppa i Trondheim, Bernt Hauge, daglig leder.  Vergeforeningen Følgesvennen, Hilde Krogh, styreleder. Selvhjelp for  innvandrere og flyktninger (SEIF), ved organisasjonsleder Gerd  Fleischer. Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN), ved leder  Sherwan Omar. Peoplepeace, ved leder Tormod Bakke. MiRA Ressurssenter  for kvinner med minoritetsbakgrunn, ved leder Fakhra Salimi. Kristent  Interkulturelt Arbeid (KIA) Erik Høidahl, generalsekretær. Det iranske  flyktningerådet i Norge, Reza Sharkanloo. Juss-Buss, ved leder Kirsten  Vikesland Mæhle. Afghan Refugee Committee. Casinospill på nett, Scandinavian Aid Foundation,  Bjørg Irene Karlsen, styreleder. Norges kristelege studentforbund, Marte  Hovda Ottesen, leder. Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering  (OMOD), Akhenaton de Leon, daglig leder. SOS Rasisme, Trond  Thorbjørnsen, leder. Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, generalsekretær.

Dette oppropet er også publisert i Aftenposten.