Rettshjelpsaksjon for papirløse

Aksjon for papirløse

I et felles initiativ har Antirasistisk Senter, NOAS, SEIF og Juss-Buss sendt omgjøringsbegjæringer til Utlendingsnemnda for noen få utvalgte papirløse som har levd i Norge i en årrekke. Organisasjonene ønsker å teste om det finnes rom for individuelt skjønn i slike saker i utlendingsforvaltningen.

De papirløse er fra Etiopia, Eritrea og Sudan og har vært i Norge mellom 7,5 og 15 år. Nåværende praksis i Utlendingsnemnda er streng, og normalt legges det ingen vekt på den lange tiden papirløse kan ha vært her og den faktiske tilknytningen de har opparbeidet til Norge. Organisasjonene mener Norge her risikerer å komme på kant med menneskerettene. I et felles initiativ ønsker vi derfor å be om en ny og bred behandling av dette spørsmålet i Utlendingsnemnda.

For de papirløse

Organisasjonene har valgt ut åtte saker for papirløse som er ganske representative for lengeværende papirløse i Norge. Det dreier seg om personer som har levd i det norske samfunnet i en årrekke. Flere av disse er svært godt integrert. Til felles har de et liv preget av usikkerhet, uforutsigbarhet og frykt.

Artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen forbyr umenneskelig eller nedverdigende behandling, og artikkel 8 stadfester den enkeltes rett til respekt for sitt privatliv og familieliv. Også papirløse har krav på en behandling i samsvar med disse grunnleggende menneskerettene, og organisasjonene mener at det må foretas en grundig, individuell vurdering av dette spørsmålet.

Bakgrunnen for initiativet er at vi nå befinner oss i en situasjon med en økende gruppe papirløse som har vært her i svært lang tid nesten helt uten rettigheter, og som ofte lever under spesielt vanskelige forhold.

Initiativet er en del av kampanjen Ingen mennesker er ulovlige, som 26 ulike organisasjoner står bak, samt Den norske kirke.

Fra Etiopia:

– Kvinne på 60 år – i Norge siden 2002. Har barn og barnebarn i Norge. Et av barna kom som overføringsflyktning til Norge, det andre barnet kom på familiegjenforening med ektefelle.
– Kvinne i 30-årene – kom til Norge i 2002. Har barn igjen i Etiopia som hun nå har mistet kontakt med.
– Mann i 50-årene – kom i 1995, fikk endelig avslag på asylsøknaden i 1996, bor i Stavanger.
– Kvinne i slutten av 20-årene – bodd i Norge i over 10 år, enslig, har ingen gjenværende slektninger i hjemlandet, arbeider fulltid som renholder.
– Kvinne i 30-årene – i eksil siden 1999, i Norge siden 2003. Snakker flytende norsk, har blant annet jobbet innen pleiesektoren.

Fra Eritrea:

– Kvinne i 30-årene – i Norge siden 2002. Var politisk aktiv sammen med ektefellen i hjemlandet. Har barn igjen i Eritrea.Fra Sudan:
– Mann i 30-årene – i Norge siden 2002. Har tatt norskprøve og arbeidet som teamleder i rengjøringsbyrå. Har kjæreste i Norge.
– Mann i 40-årene – i eksil siden 1995, i Norge siden 2003. Har tatt norskprøve. Utdannet til misjonær.

Om Etiopia:

Norge har ingen returavtale med Etiopia, og norske myndigheter kan derfor ikke gjennomføre tvangsreturer. Norske myndigheter mener asylsøkere fra Etiopia kan returnere frivillig. Asylsøkerne det gjelder tør ikke av frykt for reaksjoner fra etiopiske myndigheter. Menneskerettighetssituasjonen i landet er svært dårlig, blant annet med vilkårlige fengslinger uten lov og dom, drap begått av sikkerhetsstyrkene og langvarig varetektsfengsling. Regimet slår hardt ned på kritisk opposisjon, og Etiopia er det afrikanske landet flest journalister har flyktet fra i 2010.

Om Eritrea:

Norge kan ikke tvangsreturnere asylsøkere. Eritrea aksepterer bare frivillig retur. Asylsøkeren som er nevnt over tør ikke returnere av frykt for represalier fra myndighetene på grunn av tilknytning til politisk aktivitet. Menneskerettighetssituasjonen er svært dårlig. Eritrea er en ettpartistat. Det er ingen pressefrihet, og det er hard forfølgelse av all politisk opposisjon og av religiøse minoriteter. Konflikt med Etiopia gjør at eritreiske myndighetene stadig mobiliserer og tvinger gjennom omfattende og hard samfunnstjeneste/militærtjeneste på ubestemt tid for kvinner og menn i alderen 18 – 50 år.

Om Sudan:

Konflikten mellom nord og sør har preget landet i mange år. Situasjonen er nå spent foran avstemmingen om løsrivelse av Sør-Sudan som selvstendig stat  9. januar 2011. Grove overgrep er begått mot sivilbefolkning av alle parter i både nord-sør-konflikten og de regionale konfliktene i landet.